Hva er vanlige reaksjoner etter overgrep?

Disse reaksjonene er kroppens og sinnets forsinkede svar på overveldende stress, og de dukker ofte opp lenge etter selve hendelsen, spesielt når man endelig føler seg trygg nok. Det høres ut som om du er midt i en normal prosess, selv om det føles alt annet enn normalt.

De psykiske symptomene er typiske: påtrengende minner, unngåelse av ting som minner om overgrepet, følelsesmessig nummenhet, dissosiasjon og hypervåkenhet. Kroppslig kan det vise seg som kroniske smerter, tretthet, mageproblemer og muskelspenninger. Traumer setter seg i nervesystemet, som blir stående i alarmberedskap lenge etter at faren er over.

At det kommer nå, handler ofte om at terapien gir deg et rom hvor det er trygt nok til at alt det undertrykte slipper ut. Det er ikke et tegn på at du blir verre, men på at du endelig begynner å bearbeide det. For mange er dette den tøffeste perioden, men den er også starten på å bli frisk.

Det finnes medisiner, som SSRI, som kan dempe symptomene, men de fjerner ikke selve traumet. Hvis reaksjonene blir for overveldende, snakk med terapeuten din om traumefokusert behandling som EMDR eller TF-CBT. Er du i krise, ta kontakt med fastlegen eller legevakten. Ikke vent alene med dette. Ta det inn i terapirommet.

Det er vanlig å bli verre før det blir bedre. Når kroppen endelig føler seg trygg, slipper den ut alt den har holdt tilbake. For meg varte den fasen i omtrent seks måneder.

Kroppen min holdt på traumet gjennom panikkanfall og kroniske ryggsmerter. Det ble først bedre da jeg traff en fysioterapeut som forsto traumer. Jeg hadde vært hos utallige leger før noen koblet brikkene. To år med terapi og kroppsarbeid før jeg kjente forskjell.

Triggers kan være så subtile. En lukt, en tone, et lys. Min er lyden av en bestemt dør som lukkes. Jeg fikk en gang et fullt panikkanfall i en matbutikk på grunn av en sang. Å klare å sette ord på triggerm var første steg mot å håndtere dem.