KasinopratKasinoer og klagerAnsvarlig spillHva er symptomene på traumer fra barndommen?
Hva er symptomene på traumer fra barndommen?
Jeg er 34 og har nylig begynt i terapi for angst og søvnproblemer. Terapeuten min antydet at barndommen kan være relevant, men jeg føler ikke at jeg er traumatisert. Jeg vokste opp med en far som var uforutsigbar og ofte sint, jeg visste aldri når han skulle eksplodere.
Jeg har alltid vært bekymret, klarer ikke å slappe av, alltid på vakt. Jeg har lest om PTSD hos soldater, men det passer ikke på meg. Hva er symptomene på barndomstraumer, og kan man ha traumer uten en klar enkelthendelse?
Barndomstraumer gir sjelden ett enkelt minne, men et mønster av reaksjoner som varer ved: kroppen i alarmberedskap, emosjonell overvåkning, unngåelse av nærhet eller konflikt, og kronisk anspenthet uten at du vet hvorfor. Dette er ikke svakhet, men en tilpasning til en utrygg oppvekst.
Vanlige tegn inkluderer hypervåkenhet, søvnproblemer, sterk skvettenhet, vanskeligheter med å stole på andre, selvkritikk, og at kroppen aldri slapper av. Over tid kan det utvikle seg til angst, depresjon eller somatiske plager som hodepine og magesmerter.
Symptomene avhenger av hvor tidlig traumene skjedde, hvor lenge de varte, og hvilken støtte du hadde. Tidlige og langvarige traumer gir dypere og mer gjennomgripende reaksjoner enn enkeltstående hendelser.
Forsøker du å undertrykke eller kontrollere symptomene kan de forsterkes, og mange søker hjelp først når kroppen sier fra, for eksempel med utmattelse eller fysiske plager. Traumer kan ligge bak selv uten klare flashbacks.
Selv om dette forumet er om kasino og ansvarlig spill, er det relevant her: mange med barndomstraumer utvikler avhengighetsskapende atferd, som overspilling, for å dempe den indre uroen. Å kjenne igjen symptomene er første skritt, og hvis du vurderer å søke hjelp, er fastlege eller DPS riktig sted å starte. Du trenger ikke å ha en klar hendelse for at plagene er reelle.
Jobbet i spillselskap i 12 år. Nå bare privatperson som følger med.
Et symptom som ofte overses er en vedvarende følelse av å være en bedrager, eller at du må være perfekt for å være trygg. Det er verdt å nevne for terapeuten din.
TelemarkIsolasjon
Ja, det er en av kjernemekanismene. Jeg vokste opp med en alkoholisert mor, alltid på vakt, visste aldri hvilket humør hun kom hjem i. Som voksen hoppet jeg ved høye lyder, hadde søvnproblemer og skannet alltid ansikter i et rom etter sinne.
Først da jeg startet i terapi som 40-åring koblet jeg dette til oppveksten. Hjertefrekvensen min var merkbar høy i hvile, jeg klarte ikke å slappe av selv på ferie. Etter EMDR kjente jeg at spenningen endelig ga seg.
Spilleautomatmekaniker før det ble nett. Kjenner oddsene og fallgruvene.
Ja, og det er en ond sirkel. Jeg hadde en vanskelig barndom med en far som var fysisk til stede men følelsesmessig fraværende, og jeg utviklet kronisk rastløshet. Klarte ikke å sitte stille, måtte alltid ha noe å gjøre.
I tjueåra selvmedisinerte jeg med spilling, som jeg nå ser var en flukt fra den indre uroen. Etter at jeg sluttet ble rastløsheten verre. Det tok åre med terapi og oppmerksomhetstrening før jeg lærte å tåle følelsen.
Nøkkelen var å forstå at den indre rastløsheten var et symptom, ikkje en personlighetsfeil.
Drevet med spilleansvar i bransjen siden 2003. Ser det meste.
Tusen takk for alle svar. Det gir mye mening at det ikkje trenger en stor hendelese. Jeg ska ta det opp med terapøuten min i morgen, og vurderer å snakke med fastlegen om DPS. Dettte forumet viste seg å vøre mer relevant enn jeg trudde.