hvorfor varierer kvaliteten mellom studioene

Kvalitetsforskjellen er i bunn og grunn forskjell i tre ting: rommet, kjeden og teknikken, og den hørbare kvaliteten styres av det svakeste leddet.

Du kan ha en mikrofon til 30 000 kr i et ubehandla rom og det låter som en bøtte. Omvendt kan en billig mikrofon i et godt behandla rom låte bedre enn folk flest klarer å utnytte. Så når du sammenligner to studioer, er det ikke mikrofonen du skal se på, men hva som er gjort med veggene og hvem som sitter bak bordet.

Et dyrt studio kan høres dårlig ut hvis ingeniøren ikke hører ordentlig, og et billig studio med godt behandla rom kan høres bra ut på podkast. «Studio-høyttalere» er overkommersialisert, uansett hva eliten sier. DVD-kvalitetsdebatten er irrelevant for lyd, og NOU 2001:05 handler om arkiv, ikke om lydkvalitet i opptak. Videokonferanse-oppsett er et godt eksempel på at utstyr ikke redder et dårlig rom.

Det som overrasker flest er at mikrofonen nesten aldri er problemet. Den samme mikrofonen i to rom høres forskjellig ut, fordi rommet er halve lyden. Mitt råd: be om en råfil fra begge studioene og sammenlign i hodetelefonene hjemme. Da hører du forskjellen med en gang.

Vi har kjøpt inn innspillinger til en bedriftspodkast i to år, og i praksis er den største forskjellen mellom studioer ikke utstyret, men om de kan levere en ferdig miksa fil som høres lik ut hver gang. Har betalt alt fra 1500 til 6000 kr for en times innspilling med redigering, og den dyreste var den dårligste. Ingeniøren skjønte ikke hva vi skulle bruke opptaket til, så vi fikk en film som var flat og kjedelig.

Prisen er det dårligste målet på kvalitet. Be om prøveopptak fra samme manus, da hører du med en gang hva du får for pengene.

Spilte inn en hel podkast-sesong på mobil fordi studio hørtes sterilt ut. Lytterne sa ikke et ord om lydforskjell før jeg nevnte det selv. For muntlig innhold er forskjellen mellom studio og mobil ofte mindre hørbar enn studioene vil innrømme. Men når du legger musikk under, da merker du boksingen med en gang.

Folk tror mikrofoner er det dyre, men det er kvadratmeter med akustikkplater som er den faktiske kostnaden. Jeg har drevet et lite hjemmestudio på siden og brukte 40 000 kr på bassfeller og diffusorer før jeg skjønte at det var rommet som ga dybde og raste. Hadde en kunde som kom med en opptaker til 500 kr og hørtes bedre ut i det behandla rommet enn i et studio med en mikrofon til 20 000 kr. Det andre studioet hadde ikke behandla rommet, så det sa seg selv.

Flere studioer med samme mikrofonmodell høres ikke like ut. Har spilt inn i fire studioer i Oslo som alle bruker Neumann U87, og opptakene er markant forskjellige. Det som skiller er ingeniørens valg av avstand, plassering og kompresjon i opptaket, ikke mikrofonen. Har hatt best resultat der ingeniøren stiller spørsmål om hvordan stemmen skal brukes, i stedet for å bare sette opp og ta betalt.

Leide inn et studio som solgte seg på «det beste utstyret i byen», men fikk tilbake opptak med tydelig romklang. Ingeniøren hørte det ikke fordi han satt med hodetelefoner og ikke høyttalere. Måtte betale for ny innspilling andre sted.

Etter at jeg ba om råfiler fra begge studioene hjemme, hørte jeg forskjellen med en gang. Så kvalitet sitter ikke i utstyret, det sitter i den som sitter bak bordet. Gode høyttalere i rommet er viktigere enn mikrofonens merke.