Does the banker on Deal or No Deal know what's in the case?

Bankeren vet nøyaktig hva som ligger i kofferten, hele produksjonen vet det. Innholdet i hver koffert er bestemt på forhånd og notert på et lukket ark som bankeren leser før han gir tilbudene sine, og dette er standard i alle internasjonale versjoner, også den norske. Det er ingen liste over tilfeldige summer som trekkes underveis, alt er planlagt i forkant for å kalibrere tilbudene matematisk og skape drama i sendingen.

For en deltaker er det ingenting å gjøre med denne kunnskapen. Det er ikke en svakhet i opplegget, og det er ikke lureri, det er en designet funksjon som gjør at tilbudene alltid treffer riktig psykologisk. Bankeren bruker informasjonen til å presse spilleren, men valgene til deltakeren er fortsatt tilfeldige for hen, siden hen ikke vet innholdet. Reglene og oddsene blir ikke endret av at bankeren kan mer enn deltakeren.

Dette avhenger av at bankeren faktisk er en del av produksjonsteamet, ikke en uavhengig aktør. Målet hans er å minimere utbetalingene, men han er også underholdning, så han balanserer press med det som gir god TV. Han vet ikke nødvendigvis hvilken koffert som blir valgt, men han kan tilpasse tilbudene etter hva som gjenstår på brettet, og han bruker full informasjon om de gjenværende summene for å forme spillet.

En vanlig misforståelse er at bankeren er ren reaktiv og at han bare svarer på tilfeldigheter i studioet. I virkeligheten har han tilgang til alle tallene fra start, og det er nettopp den tilgangen som gjør tilbudene så presise. Deltakeren sitter med ren sannsynlighet, mens den andre siden sitter med alle kortene på hånden, og det er kjernen i dramatikken.

Enig med livsfarlig, og det er en standard greie i alle versjoner jeg har sett. Selve stemmen er innspilt og spilles av for å passe til reaksjonene, men personen bak er aldri i rommet. Jeg kjenner en som jobbet med et TV-innspilling i Norge, og han sa at bankerrollen er styrt fra et kontrollrom, alltid med hodetelefoner og manus. Det er nesten skummelt hvor bra de treffer psykologien.

Morsomt siden nevner Simon Cowell. Jeg husker da Cowell var i den britiske versjonen som gjest, og de lot ham gjøre et tilbud bare for gøy. Han ga et latterlig lavt tall bare for å se reaksjonen. Så selv om bankeren vet alt, handler det ofte om å skape øyeblikk, ikke å være fair.

Har sett en episode der kandidaten plukket en koffert og bankeren tilbød nøyaktig halvparten av snittet av de resterende summene. Det er ikke tilfeldig. Jobbet selv som produksjonsassistent på et live gameshow (ikke Deal or No Deal, men nær nok), og der var bankeren en produsent i kontrollrommet med headset og sanntidsberegninger.

Så ja, de vet, og de lange dramatiske stillhetene er bare for TV. Og ja, det er en stemme, ikke en person i en bås. Ingen sitter i en telefonkiosk med parykk.

Liten korreksjon: i enkelte versjoner får bankeren ikke nøyaktig beløp, men et intervall, slik at tilbudene ikke blir for perfekte. Var på en innspilling i Oslo, og under reklamepausen så jeg en produksjonsassistent med en lapp som hadde alle summene. Modellene vet definitivt ikke, jeg så en håndtere en koffert feil og ingen reagerte, fordi verdien ikke var der.

Bankeren vet, men det endrer ikke oddsen for spillerne. Beslutningene deres er fortsatt basert på sannsynlighet, ikke på hva bankeren vet. En venn var med og vant 250 000 kr ved å beholde kofferten, og etterpå sa produksjonsteamet at bankeren bevisst lavballet for å skremme hen til å avslutte tidlig. Kunnskapen er et verktøy for psykologisk press, ikke for å garantere tap. Spillet er fortsatt rettferdig fordi deltakerens valg er uinformerte.