KasinopratKasinoer og klagerAnsvarlig spillhvorfor merker man ikke at spillingen blir et problem
hvorfor merker man ikke at spillingen blir et problem
Begynte med et par runder på nettcasino etter jobb, det var gøy og litt spenning i hverdagen. Nå to år senere sitter jeg hver kveld med mobilen, og jeg har begynt å gjemme den når samboeren kommer inn i stua. Jeg vet jeg burde klare å slutte, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke så det før. Hvorfor merker man ikke at spillingen blir et problem før det har gått for langt?
Det er fordi tapet skjer gradvis, ikke i ett stort smell. Når jeg selv holdt på, var det alltid en grunn til å fortsette: jeg var bare noen runder unna å vinne tilbake det jeg hadde tapt, eller så var det en bonus jeg måtte utnytte. Det føltes aldri som et problem der og da, bare som en dårlig vane som kunne ta slutt når jeg ville.
Men det var nettopp det som var problemet, jeg ville aldri nok til å faktisk slutte. Spillet bygger seg opp sakte, og du venner deg til den nye normalen uten å legge merke til at du har forflyttet grensa di bit for bit. Det er ikke sånn at du våkner en dag og plutselig er avhengig, det er en snikende prosess som gjør at du ikke ser den før noen andre påpeker det.
Spilt hele livet, fra Lotto til odds. Vet når det går for langt.
Det er en diagnose, ja. Patologisk spillelidenskap har klare kriterier: du mister kontrollen over hvor mye du spiller, du må satse mer for å få samme spenning, og du får abstinenslignende symptomer når du prøver å trappe ned. Det ligner mye på avhengighet til andre rusmidler i hvordan det arter seg.
Drevet med spilleansvar i bransjen siden 2003. Ser det meste.
Ring Hjelpelinjen for spilleavhengighet, de kan veilede deg videre. Fastlegen din kan også henvise deg til behandling, og det finnes hjelp som faktisk virker, både i form av terapi og medikamenter. Hjernens belønningssystem er en stor grunn til at det er så vanskelig å stoppe, men det er ikke umulig.
Erfaring fra brukerstøtte i spillselskap. Vil bare at folk skal spille trygt.
For min del merket jeg det ikke gjennom pengene, men gjennom alt annet som forsvant. Jeg begynte å lyge om hvor mye tid jeg brukte, andre hobbyer ble bare stående, og søvnen ble dårligere. Spilling er ikke bare negativt, det kan gi en form for sosial kontakt og mestringsfølelse, men når det tar over på den måten der, så er det ikke lenger en avveining. Det er et problem.
TelemarkIsolasjon
Spilleavhengighet er egentlig et spørsmål om hvordan hjernen er bygget opp. Når du vinner, frigjøres det dopamin, og det er en kraftig belønning som gjør at du vil ha mer. Over tid venner hjernen seg til den belønningen, og du trenger større innsats for å få samme kicket. Jeg tapte selv rundt 50 000 kroner over et halvt år, og spilte bort flere timer hver dag før jeg oppsøkte lege. Det ble bedre, men det krevde mye jobb.
Spilleautomatmekaniker før det ble nett. Kjenner oddsene og fallgruvene.
Det snek seg innpå uten at jeg la merke til det, helt til jeg en dag ikke hadde oversikt over verken tid eller penger. Da skjønte jeg at det var alvorlig. Behandling hjelper, det kan jeg bekrefte av egen erfaring.
Jobbet i spillselskap i 12 år. Nå bare privatperson som følger med.