hvilke faktorer bør veie tyngst i en vurdering

Kompetansen din skal styre karakteren, ikke innsatsen. Det er fagets formål som teller, og den viser seg best gjennom et bredt vurderingsgrunnlag. Underveisvurdering er selve motoren i læringen fordi den gir elevene beskjed om hva de skal jobbe videre med, og den må derfor ha størst plass i timeplanen din. Uten den blir sluttkarakteren bare et øyeblikksbilde, gjerne fra en dag eleven var uheldig med formen.

Summativ vurdering, som prøver og eksamen, er likevel det som setter det endelige tallet. Det er ikke et enten-eller, men to faser av samme løp. Du må dokumentere underveis med notater og observasjoner, så har du noe å gå på når terminkarakteren skal settes. Mange glemmer at elevene også skal vurdere seg selv, og at du skal gi dem mulighet til å vise kompetanse på flere måter, ikke bare gjennom en skriftlig prøve.

Det viktigste er å ha et system der du samler bevis for kompetansen, både underveis og ved slutten. Da slipper du at karakteren blir et resultat av magefølelse. En advarsel: hvis du vurderer kun etter deltakelse og innsats, blir det aldri et riktig bilde av faglig nivå. Du må tørre å bruke kompetansemålene som grunnlag, også når det føles strengt.

Formativ vurdering er den som faktisk forbedrer læringen, og den må veie tyngst i hverdagen. Summativ vurdering gir deg det endelige tallet, men hvis den blir eneste fokus, mister du hele poenget. Forholdet er skjevt, ikke 50/50, og underveisvurdering kommer ofte i bakleksa. Se på udir.no og eksamen, men husk at progresjon teller mer enn enkeltprestasjoner.

Å vurdere reell kompetanse betyr å se på hva eleven faktisk kan, ikke hvor mye de prøver.

Jeg har sett mange skoler som stanger hodet i veggen på dette. De lager en tredelt plan med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid, men glemmer at det er kontinuerlige vurderinger som skaper rettferdighet. Du trenger rundvurderinger for å ha et solid grunnlag, ellers blir karakteren bare et loddtrekning. Spesielt i praktiske fag som kroppsøving er det lett at en enkelt dårlig time ødelegger helhetsinntrykket.

Vi hadde en elev som fikk A på eksamen, men 3 i muntlig fordi han aldri bidro. Da jeg begynte å vurdere innsatsen hans gjennom hele året, endret han seg totalt. Vurderingen i selve læringsprosessen, altså underveis og med spørsmål, viser mer enn en avsluttende prøve. Ikke tell timer, tell kompetanse.

På VG2 i sjøfag har vi lyst til å bruke vurdering som et verktøy, ikke en dom. Vi lager fag og innlegg der du og lærer sammen ser på utviklingen. Det viktigste er at jo flere vurderingspunkter, jo mer rettferdig blir sluttkarakteren. Hadde ei elev som plutselig åpnet opp da han ble vurdert ukentlig, i stedet for bare på slutten.