kan man bruke pokerferdigheter i kasinopoker

Ferdighetene fra nettbasert poker overfører til live-spill, men bare som et fundament du må bygge videre på, fordi spillet forandrer seg på flere måter enn de fleste forventer.

Det matematiske grunnlaget ditt, pot odds, posisjonsspill og det å forstå håndstyrke, er akkurat det samme ved et fysisk bord. Du vet allerede hva som er en god start-hånd og hvordan du skal spille den etter floppen. Den kunnskapen forsvinner ikke, og den gir deg en trygghet som nybegynnere uten nett-erfaring ikke har. Du slipper å bruke tid på grunnleggende ting og kan heller fokusere på det som faktisk er annerledes.

Den største forskjellen er tempoet. På nett får du kanskje 75 hender i timen, live får du kanskje 25. Det betyr at du må være mye mer tålmodig, og at hver eneste hånd du spiller betyr relativt sett mer. Du kan ikke bare vente på ess og konge, for da sitter du og kjeder deg i timesvis. Du må spille flere hender enn du er vant til, men du må også være flinkere til å legge deg når det ikke treffer.

Så er det den der med tells, fysiske signaler. På nett har du ingen informasjon om motstanderen utenom hva de gjør. Live kan du se hvordan de puster, om de ser på deg, hvordan de stabler sjetongene sine når de har en sterk hånd. Problemet er at de fleste live-spillere, spesielt de som har spilt en stund, prøver å lure deg. Så du kan ikke stole blindt på en fyr som rister på hodet før han kjører et stort bet. Det du må lære deg er å se etter avvik fra normalen, ikke selve signalet i seg selv.

Det som virkelig tar tid å venne seg til er hvor mye mer løst folk spiller live, i hvert fall på lav- og mellomnivå. En gjennomsnittlig nettspiller på en lav innsats er ganske tight, de respekterer store bet og legger seg ofte. Live er det mange som sitter der for å ha det gøy, de kaller med rare hender bare for å se neste kort, og de betaler deg ned når du har en god hånd. Hvis du prøver å bluffe dem med samme frekvens som på nett, kommer du til å tape mye penger. Du må stramme inn bluffingen din og heller verdibette mer tydelig, fordi de kommer til å synke deg med middelmådige hender uansett.

En ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg før jeg satte meg ved mitt første live-bord er at du må være forberedt på at spillet er tregt og til tider kjedelig. Mellom hendene er det masse snakk, folk bestiller drinker, dealeren må telle sjetonger. Det er lett å miste fokus og bare bli sittende og vente på neste hånd. Men det er nettopp da du må skjerpe deg, fordi de andre gjerne også har mistet fokus, og det er der de største feilene skjer. For meg tok det noen økter før jeg fant rytmen, men nå setter jeg faktisk mer pris på live-spillet enn nettet.

Ja, det overfører seg, men du må endre innstillingen din på hvor ofte du bluffer. Live-spillere kaster seg ikke like lett, så du må verdibette tynnere og bløffe sjeldnere.

Jeg spiller regelmessig i Trondheim og bruker en ganske streng tilnærming til mine egne stats, jeg tracke hvor ofte jeg hever preflop, hvor ofte jeg continuation-better, og jeg synes det samme tight-aggressive rammeverket fungerer utmerket. Nøkkelen er å identifisere hvem som er faste spillere og hvem som er turister i løpet av den første runden, og deretter justere: de faste spiller nesten som på nett, turistene gjør ikke det. Jeg hadde et eksempel forrige måned hvor en løs synker satte seg til venstre for meg og jeg sluttet å bluffe mot han, og istedenfor värderte jeg tre gater med topp par, og han synket meg med andre par hele veien. Det jeg har lært er at ferdighetene er overførbare, men disiplinen er det vanskelige.

En korreksjon til poenget om bluffing: i en turnering må du faktisk bluffe mer, ikke mindre, fordi blindene og antesene stiger så fort at du ikke kan vente på premium-hender. Jeg spilte en €500 buy-in live-turnering og mine online-bluff-linjer, som en trippel barrel på et tørt brett, fungerte bedre enn i cash, fordi turneringsspillere beskytter stacken sin og faktisk legger seg.