erfaringer med lange taperekker i blackjack

Taperekker på 10, 15 økter er statistisk forventet, så du er uheldig på et bord som gir banken en liten fordel, ikke offer for noe rigget eller en strategi som er en myte. Med en husfordel på rundt 0,5 % og omtrent 45 % vinnersjanse per hånd, sannsynligheten for å tape 11 økter på rad når du spiller 100 hender per økt er omtrent 1 av 40. Det er ikke sjeldent, og det betyr ikke at neste økt er mer sannsynlig å vinne; det kalles gambler's fallacy.

For å komme ut av dette: stopp å spille til du kan skille bankrollen fra følelsene. Legg ned sideveddemål helt, for 21+3 har en husfordel på 5, 7 %, ti ganger verre enn hovedspillet, og det spiser bankrollen din fort, som du nettopp opplevde. Slutt også med even money; det er et dårlig tilbud som gir opp verdi på hver blackjack.

Selve strategien din er riktig, men bare hvis du spiller den perfekt hver gang. Hver feil legger til 0,5, 2 % på husets fordel, og en trykt kort er bare halve kampen. Du må kunne den i søvne.

Strekens lengde avhenger av hvor mange hender du spiller og om du gjør feil. Det som virkelig fanger folk er å jage tap med større innsatser eller sideveddemål, som er den sikreste måten å gjøre en dårlig periode til et totaltap.

Jeg hadde en 14-økter lang taperekke på de samme 100 kr-bordene, og vant alt tilbake på tre økter, men bare fordi jeg fortsatte å satte likt og aldri rørte sideveddemål. Streken min ble brutt da jeg sluttet å telle tapene og bare spilte minimum.

Sideveddemål i blackjack er nesten alltid dårlig verdi: 21+3 og Perfect Pairs ser fristende ut, men husfordelen er 5, 7 % mot 0,5 % på hovedspillet. Over 1000 hender taper du omtrent 60 kr per 100 kr satset på dem. Jeg sporet 200 hender på et 200 kr bord, tapte 2 400 kr kun på sideveddemålet mens hovedspillet var nesten jevnt, og det ødela en ellers break-even natt. Selv når de treffer, er utbetalingen strukturert slik at du ligger bak i forventet verdi, og norske live-bord har ofte dårligere sideveddemålsregler enn landbaserte i Europa.