Hvordan fungerer bitcoin?

Bitcoin er penger som ingen bank eller myndighet eier, fordi alle som bruker det har hver sin kopi av samme hovedbok, kalt blokkjeden. Tenk deg at du og jeg har samme Excel-ark, og hver gang noen sender bitcoin, legges det inn i arket på alle datamaskinene samtidig. Det er ingen som godkjenner transaksjonen på din side, du har ingen sentral som sier at dette er gyldig.

I stedet er det noen som kalles gruvearbeidere, som konkurrerer om å verifisere de nye transaksjonene og pakke dem inn i en blokk. Den som først løser et matematisk problem, får nye bitcoin som belønning. Når blokken er lagt til, er den der for alltid, og alle nettverkets maskiner oppdaterer sin kopi.

Derfor er det umulig å jukse, fordi en annen datamaskin ville avslørt at du endret på noe i historien. Verdien bestemmes ikke av noen, men av hvem som kjøper og selger på børser som Binance eller Coinbase, nøyaktig som aksjer. Hvis flere vil kjøpe enn selge, stiger prisen, det er ren tilbud og etterspørsel.

Jeg har selv sittet med 10 000 kr og kjøpt, men har lært at du må tåle at det svinger voldsomt, for i 2021 stupte det over 30 prosent på en uke. Så det er ikke en sparekonto, det er et sjansespill hvor du selv er banken, sikkerheten og regnskapsføreren.

Bitcoin er ikke en fysisk mynt, men en digital valuta som ingen sentralbank styrer. Når du sender, bekreftes det av nettverket, og det legges i en blokk som kjedes til de forrige. Gruvedrift er det som sikrer at ingen jukser, og de som gjør det får betalt i nye bitcoin. Prisen er rett og slett hva noen er villige til å betale på børsene, ikke noen fastsatt sats.

Du må tenke på bitcoin som en kråkes skatt: den blir mer verdifull jo færre det er av den. Det er bare laget 21 millioner totalt, og hvert fjerde år halveres utvinningen, så det blir vanskeligere å få tak i. Det er derfor mange tror prisen stiger over tid, men det er ikke en garanti, det er bare tilbud og etterspørsel. Folk har faktisk glemt passord og mistet millioner, så du må være nøye med sikkerheten.